Prosesser

Gassing i prosessteknikk

Gassing betyr at gasser føres inn i en væske. Det har to formål: Enten erstattes en eksisterende eller oppløst gass med en annen, eller så tilføres gass slik at aerobe fermenteringer eller gass-væske-reaksjoner kan finne sted. Avgjørende er en stor fasegrenseflate mellom væske og gass.

Små gassboblerStor fasegrenseflate mellom gass og væske.
SkånsomtCellekulturene forblir uskadde.
Lite skumAvtrekksfiltrene holdes frie.

Bivirkninger ved gassing

Tilført gass kan danne skum, skille blandinger og skape skjærkrefter gjennom luftbobler som stiger opp. Dermed kan produktet separere, eller viktige innholdsstoffer kan ødelegges. Derfor er omrørerens geometri særlig viktig, og omrøringen må planlegges inn fra starten.

Skille gasstilførsel og blanding

Porøse tilførselsdyser lager de små gassboblene. Omrøreren tar seg da bare av blandingen av væsken.

En hurtigløpende omrører

Ved enkle prosesser kan en hurtigløpende omrører ta seg av begge deler.

Gasstrømmen skal deles opp i flest mulig små bobler. Ved fermenteringer må skjærenergien likevel ikke ødelegge cellekulturene.

Bruksområder

  • Bioteknologi: Ved fermentering av aerobe cellekulturer må oksygeninnhold, pH-verdi, temperatur, tetthet og systemtrykk overvåkes
  • Skum må unngås, fordi det tetter avtrekksfiltrene og produkt kan slippe ut
  • Likevel må omrøreren fordele næringsstoffer og kulturer jevnt
  • Avløpsvannbehandling: Her er prosessen enklere å håndtere og brukes i stor industriell skala, kombinert med fysiske, biologiske og kjemiske trinn

Det motsatte er avgassing. Vi gir dere gjerne råd om begge prosessene.

Flere prosesser

Planlegger dere en gassingsprosess? Vi gir dere gjerne råd – fra dimensjonering til ferdig anlegg.

Ofte stilte spørsmål om gassing

Hva menes med gassing?

Det å føre gasser inn i en væske – for eksempel for å erstatte en oppløst gass med en annen eller for å muliggjøre aerobe fermenteringer og gass-væske-reaksjoner.

Hva er viktig for en effektiv gassing?

En størst mulig fasegrenseflate mellom gass og væske, dvs. mange små gassbobler – uten at skjærenergien skader følsomme cellekulturer.

Hvilke bivirkninger kan gassing ha?

Skumdannelse, separasjon og skjærkrefter fra bobler som stiger opp, og som kan få produktet til å separere eller skade innholdsstoffer. Derfor er omrørerens geometri særlig viktig.

Hvor brukes gassing?

Fremfor alt i bioteknologi ved fermentering av aerobe cellekulturer samt i stor industriell skala ved avløpsvannbehandling.